søndag 12. august 2012

Mange har så lyst til å finne ut litt om slekta!

Dette innlegget blir visst ikke uaktuelt, så jeg reposter det. For på fredag spurte Gry, og hun har kanskje ikke lest dette, som er "basis"-starten for de fleste. Det viktigste jeg sa til Gry på fredag: Snakk med foreldrene dine NÅ - du er så heldig å ha begge i live! Så det skulle hun gjøre, så skal vi ta en dag med krumme rygger over pc'en, og jeg skal låne henne den ene av mine "Våre Røtter". Jeg kommer også til å anbefale at hun tar med seg et par andre bøker ned til Spaniens land, hvor hun jobber og sliter med gamle nordmenn.

Så - dagens reprise:

Jeg får stadig spørsmål fra venner og kjente som: "Laila, du som har sånn peiling, hvordan begynner man å lete etter slekta"?

Faktisk så går det ikke ei uke uten at jeg får dette spørsmålet, fra pubverten på hjørnet, fra en eller annen perifer kompis, en stakkar som kommer til meg fordi noen andre skumle personer har sendt dem....eller noen på Fjesboka som har oppfatta at jeg bedriver denne obskure hobbyen. Slektsforskning har fått en enorm oppsving både blant helt unge og de litt eldre, særlig fordi man nå kan sitte hjemme i sofaen og lete. Men, noen spaserturer ut av huset bør man gjøre før man kan kalle seg en slektsforsker/slektsgransker.

Snakk med slekta.
Det er mange tips man kan gi men et som er viktig, og som man bør gjøre før det er for seint:
Snakk med de eldste i slekta.  De blir snart borte. De husker snart ikke lenger. Jeg pumpet modern for alt hun husker, (og det er ikke reint lite) og tok også tak i hennes fetter. På pappas side var jeg så heldig at jeg ble kjent med en gammel grandonkel, som var et oppkomme av familiehistorie. Når du drar på slike slekts-tokt, husk å ta med deg papir og blyant, ta med deg en opptaker (mange mobiltelefoner har opptaker), kanskje du har et videokamera (ikke alltid heldig) - og ta med deg fotoapparat. Ta flittig bilder! (Husk også at det kan være andre og yngre i slekta som vet mye, mange er så heldig å ha en tante som har notert ned alt av fødselsdatoer og dødsdatoer, samlet på bryllups-takkekort.... Husk å notere ned hvem som har fortalt deg hva, slik at du eventuelt senere kan gå tilbake og få utfyllende opplysninger. Spør også slekta om det finnes gamle familiebibler, konfirmantbøker. De kan ha viktige notater. Se bildet, den gamle familiebibelen fra bestefars tante Karine som emigrerte til Amerika. Bibelen er nå i Norge, på gården der Karine ble født!.

 Gå gjennom gamle fotoalbum.
Dette bør kanskje gå inn under punktet over, men det med fotoalbum (eller kasser, bokser, konvolutter, poser, pakker, kister...) er et stor kilde til slektsforskningen. Hvis man vet hvem som er på bildene! Ikke alle er så heldige som meg, mamma har nemlig skrevet bakpå nesten alle gamle bilder - navn. Ikke bare "fetter av oldemor" eller "sønnen til farfars bror"...  Jeg har arvet et klenodium, og på bildene hang det lapper med hvem som var avbildet. Men jeg måtte først finne ut hvem som hadde skrevet lappene. Moral: Skrive navn og gjerne årstall. Har du et album med ukjente personer, ta det med til den eldste slektningen du finner av den du har fått albumet fra. Ingen nålevende gamle slektninger? Kanskje slektningene dine hadde naboer!? Så noterer du. Jeg har tatt fotokopi av albumsidene, for så å notere under hvert bilde på papiret. Senere kan man kanskje skanne og organisere bildene, med notatene til hvert bilde.

 
Brev fra fjern og nær.
Mange familier har samlinger av gamle brev og julekort sendt fra slekt i inn- og utland. En hilsen som "God jul og godt nytt år fra onkel Fredrik og tante Tulla" forteller jo at disse to var minst i livet til det året julekortet var sendt. Altså en kilde til informasjon. En liten påskrift som "fetter Anton sender hilsner" forteller også at han var i nærheten og i live. Altså kan til og med julekortene med de få obligatoriske ordene være kilde til slektsforskeren.

Kortet til venstre fortalte meg at min oldefars søster Borghild hadde med seg sønnen Odd da hun flyttet til Tyskland, og det skjedde før 1911 (da min oldefar T(orbjørn) fikk dette gratulasjonskortet).  Borghild giftet seg med P. Hashe i Lübeck i 1914, noe jeg har funnet ut via hjelp i Lübeck, Tyskland.
Sønnen Odd har jeg foreløpig ikke funnet noe mer om. En vakker dag?

Så kan du kaste deg over datamaskinen.
Det er dette de fleste gleder seg til, å kunne søke og jobbe via datamaskinen sin. Før du raser av gårde, tenk først litt på hvordan du vil ta vare på det du samler inn. I gamle dager (for 15 år siden kanskje...) var det vanlig å bruke papir og blyant, føre sirlig inn i personskjemar. I moderne tid har vi fått en rekke dataprogrammer som tar vare på slekta. Sorterer og justerer, lager tavler og trær. Men datamaskinen gjør ikke de fine tingene av seg sjøl, du må være flink med registreringen. Vær nøyaktig. Og ikke minst, registrer kilder. Over alt. DIS-Norge har en oversikt over slektsprogrammer på sine hjemmesider, som kan være nyttig å lese før du bestemmer deg for program. Lurt å tenke på: er det den språkdrakten du ønsker? Får du ut de rapporter og tekster du ønsker? Og - har programmet mulighet for filoverføringer via formatet Gedcom (som gjør deg istand til å bytte program når du ønsker, eller flytte data fra et program til et annet). Altså er det mye å tenke på her også!

Husk bare å få all informasjon inn i slektsprogrammet ditt. Og jobb deg bakover skritt for skritt. Ikke hopp ut til den mest spennende onkelen, kast deg ikke over fettern til oldefar som reiste til Amerika. Ikke før du har kommet til dem ved å jobbe deg systematisk til dem, finn alle opplysninger om familien, vielse, konfirmasjon, dåp, søsken, bosteder... mye å jobbe med! Så har du et skikkelig grunnlag for å lete i Amerika, eller kanskje i Sverige eller andre steder hvor det er anderledes enn her i Norge.


Søk etter slekta i folketellinger og kirkebøker
Dette temaet har mange skrevet mye om, så dette skal ikke jeg kjede mine lesere med. Utgangspunktet ditt er Digitalarkivet.no, noen viktige ressurser finner du også hos DIS-Norge - særlig DIS-Norges Gravminner (se under Kilder i menyen til venstre) bør du sjekke ut. En viktig kilde som jeg har tatt utklipp av over, er dødsfallsprotokollene, som du finner under det skannede skiftematerialet på Digitalarkivet. Disse protokollene har jeg blogget om tidligere (for Oslo) her. (de finnes også for mange andre steder i landet, gjør deg kjent med ressursen!

Trenger du hjelp? Forsøk et innlegg på Slektsforum

Flere gode og viktige tips finner du her hos DIS-Norge: Ti tips for slektsforskning på Internett.


Bøker en slektsforsker bør ha i  hylla:
"Våre Røtter" av Stoa og Sandberg, siste utgave kom i 2007 (fås kjøpt hos DIS-Norge)
"Herred sogn og Prestegjeld-med forandringer gjennom tidene" av Norunn Klettum (fås kjøpt hos DIS-Norge

Sjekk på biblioteket eller hos www.disnorge.no om de har noe du trenger, det kommer av og til noe nytt som kan være nyttig!

Bygdebøker fra stedene der du jobber mest. Disse kan være å få kjøpt via kulturkontor/historielag, eller du kan fjernlåne via bibliotek.

Ingen kommentarer: